Rart at vi lever.
Det er jo litt rart at vi lever
Vi som levde opp den gang.- i en annen tid.
Hvor alt var enkelt, og gleden var stor,
og far, var faktisk gift med mor.
Da kjærlighet var, det å sette grenser
Og omsorg var bedre enn en merkegenser.
Hvor "Pampers"bleier var et fremmedord.
Huden robust, og ingen fikk fluor.
Lykkelig forskånet for psykologer
En passe avstand fra pedagoger.
Den gang var barnehagen nesten tom
Og søsken oppdro den neste som kom.
Bad var et særsyn og ute var utedoen
Klærne vi hadde var arvet fra noen.
Et fjernsyn var aldri vår barnevakt
Fantasien var rik, med sin skapermakt.
Vi jobber, kan til og med skrive,
Kun sju år på skolen, har holdt oss i live.
Det er litt rart i følge eksperter,
Vi burde hatt store psykiske smerter.
Og hvorfor er ingen av eldre årgang,
"verstinger" og "taggere" med narkotrang?
Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser
Lærte oss ansvar, fikk avsky for "pyser"
Med stoltet, jeg føler at vår generasjon,
har livsverdien, som tilleggspensjon.
Historiens gang, blir nok helt ignorert.
I dag er jo livet så vanvittig komplisert.
    Filosof