PROLOG
TIL TYSKLANDSBRIGADENS
nedleggingsmarkering på Steinkjer
22.september 2007
Vi ønsker velkommen på trøndersk
vis,
en storslagen feiring til vennskapens pris.
Skal vi finne selve bakgrunn for feiringen vår,
må vi leite oss tilbake et halvt hundre år.
Den
åttende mai i førtifem,
kom freden på nytt til de norske hjem.
Nazismen gikk under med vollsom gny,
lik trollet som sprakk ved mårrås–gry
Da fredsrusen avtok, og hverdagen kom
låg Forsvaret nede og kassa var tom.
Det var lettvint å tru på evig fred,
no’ n få tenkte nok litt lenger enn det.
Under krigen en gang
vart et løfte gitt,
gi oss allierte hjelp – slik at Norge blir fritt.
Vi skal bidra med folk den dag krigen er slutt,
da skal freden forsvares og troll drives ut.
Både Storting,
Regjering, lekmann og lærd,
hadde sin mening om soldatans Tysklands - ferd.
Det er bortkasta pæng – syntes mange å tro.
Men 1. puljen drog læll i førti sju.
De neste sju åra
gikk jamt slag i slag.
Ka som heint vet du best du som sitt her i dag.
Det som media mæske seg i - framfor alt,
det var fraterniserings forbudet det gjaldt.
Vi skal ikke stikk
sannheta under en stol,
nå` n resultat fikk vel besøket fra nord.
Militært sett nådd vi bra resultat.
Han som for dit som gutt, ble en god soldat
Skjønt
Tysklandsbrigaden var svært lett av vekt,
vart norske soldater sett på med Respekt.
Etter målbevisst arbeid i sju lange år
har demokratiet fått likare kår.
Det var snakka om
Forsvar i Norge mang en gong,
og nu kom soldatan som Forsvaret trong
Det var de som la grunnlaget. Så takk skal de ha!
Selv om starten var trang, gikk det forholdsvis bra.
Du som streva og sleit med kanon og
gevær,
du som den gang var kjernen i den Norske hær,
du er kanskje litt rundere nå med litt tynnere hår.
Men hjertet er fremdeles kun tjue år!
Vi er samla til Veteran - fest her i
kveld,
la minnan strømm på - kjenn historiesuset.
Vi skal flir, vi skal gråt, vi skal ete og drikk,
her vil ingen si stopp - la oss samla få humøret på topp.
Tilbake
|