Preken 8.mai 2005

Salme 85 _9-14 & Joh 14 ₂₇

Om dagen

I dag, 8.mai, feirer og markerer vi frigjøringsdagen. Den dagen i 1945 tok endelig 2. verdenskrig slutt. Norge var igjen et fritt land, et land som igjen kunne preges av fred og frihet. For at dette kunne oppnås, var det mange mennesker som brukte flere år av sitt liv for å kjempe for landet sitt, for fred og frihet. Noen av dere som sitter her i dag har kanskje gjort dette, andre av dere har kanskje venner eller familie som bidro.

Uansett er dette en dag vi ser tilbake på med glede og takknemlighet.

Etter dette er det mange andre som også har bidratt til å skape og opprettholde freden i verden. I perioden 1947-53 gjorde ca 50.000 norske soldater tjeneste i Tysklandsbrigaden.

Et stort antall norske soldater har også deltatt i FNs fredsbevarende styrker ulike steder i verden.

Og norske soldater har blitt sendt ut også i andre sammenhenger for å bevare og opprette fred. Ørland hovedflystasjon har for eksempel nå soldater i Kosovo.

I år markerer vi også 100 års-jubileet for unionsoppløsningen. I 1905 blir Norge en selvstendig nasjon.

I forbindelse med denne markeringen har vår tidligere forsvarssjef, Sigurd Frisvold, sagt følgende:

”Vi vil vise Forsvarets rolle før og nå, og fremheve vår rolle som et vern for fred og frihet.”

Forsvarets oppgave er nettopp å bidra til et fredelig og fritt Norge og en fredelig verden, der mennesker får leve i frihet. Og der er det fortsatt en stor jobb å gjøre. For ser vi rundt oss, ser vi en verden som ofte er langt fra fredelig. Det pågår fortsatt væpnede konflikter, det fremsettes trusler om terror og terror gjennomføres, og mennesker lever i undertrykkelse og urettferdighet.

Her har det norske Forsvaret, sammen med andre, en oppgave og et ansvar for å være med å opprette og bevare fred, slik at verden kan bli et sted preget av nettopp frihet, rettferd og fred. Noe vi er helt avhengig av, dersom også Norge skal forbli en nasjon preget av disse viktige verdiene.

Hva er egentlig fred?

Fred er et ord vi bruke en god del. Og i alle fall på slike dager som i dag.

Men hva er egentlig fred?

Er det bare fravær av krig? (pause)

Jeg tenker at fred er noe mye mer enn bare fravær av krig og voldelige handlinger.

Fred er noe som går dypere og som preger alle plan i samfunnet.

Fred handler om at det er harmoni mellom mennesker.

Det handler om at vi mennesker ønsker hverandre godt, at vi behandler hverandre med respekt og som likeverdige.

Det handler om å gi hverandre like muligheter.

Det handler om å legge bak seg det som er vondt og tilgi de menneskene som har gjort noe vondt mot en. For den som går rundt og bærer nag til noen ikke vil kunne finne fred på en skikkelig måte.

Det viktigste ordet for fred i Bibelen er det hebraiske ordet shalom.

Og grunnbetydningen av det ordet er noe sånt som ”helse” og ”hel”.

Men shalom innebærer også en indre og en ytre fred, sikkerhet, orden, trygghet, alt godt, fremgang, velstand og lykke.

Denne freden er noe som omfatter hele samfunnet og hele mennesket. Det omfatter både det materielle, legemlige, og det immaterielle, åndelige.

I bibelsk sammenheng kommer denne freden alltid fra Gud.

Det er han som er giver av det gode.

Det er også noe av dette som uttrykkes i salmen vi skal synge senere i gudstjenesten, der vi synger:

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,

me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land,

kan vaktmann oss ikkje tryggja.

Så vakta oss, Gud, så me kan bu

i heimen med fred og hyggja!

Fred - Frihet - Rettferd

Fred kan aldri tenkes alene.

Fred vil alltid måtte knyttes sammen med frihet og rettferd.

Uten frihet og rettferd kan vi ikke si at vi har fred.

Og uten frihet og rettferd vil vi aldri oppnå fred.

Så lenge mennesker i et samfunn ikke får ha sin frihet, vil vi ikke kunne få et fredelig samfunn.

Menneskets frihet, er slik jeg ser det, noe av det unike ved å være menneske. Dypest sett er friheten menneskets gudbilledlighet, det at vi er skapt i Guds bilde. Friheten, menneskets evne til i en viss grad å kunne velge fritt, er det som gjør oss til mennesker. Og det er det som gir oss et moralsk ansvar for å velge det gode. Nettopp fordi vi KAN det.

Et fredsarbeid som ikke samtidig arbeider for menneskers frihet fra tvang og undertrykkelse på alle plan, er ikke et sant fredsarbeid og vil ikke oppnå fred.

Samtidig må også et samfunn som ønsker å være preget av fred også fremholde rettferden. Skal vi få en fredelig verden, er vi helt avhengig av at forholdet i en nasjon og nasjonene i mellom preges av rettferd. Ikke minst gjelder dette den skjeve fordelingen av ressurser mellom nord og sør i verdenssammenheng. Dersom vi i den rike delen av verden ikke klarer å innse at vi må dele med våre fattige søstre og brødre andre steder på kloden, kommer vi heller ikke langt i fredsarbeidet.

Sånn sett er fred, frihet og rettferd tre størrelser som er tett sammenvevd, og som aldri kan skilles fra hverandre. Ønsker vi fred innebærer det at vi også må arbeide for frihet og rettferd. Det ene kommer ikke uten det andre.

De som skrev ned FN-pakten hadde forstått dette.

Der kan vi lese:

”vi er bestemt på …

-         å redde kommende slekter fra krigens svøpe…

-         og atter å bekrefte vår tro på grunnleggende menneskerettigheter, på det enkelte menneskets verdighet og verdi, på menns og kvinners og på små og store nasjoners like rett…”

Eller for å si det med ordene fra dikteren Nordahl Grieg i diktet ”Til ungdommen”:

”Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.”

Der menneskeverdet, der alle menneskers frihet og rettferd får stå i sentrum, der er det god grobunn for fred.

Freden som overgår alt annet

Når Jesus snakker om fred, er det ikke hvilken som helst fred han snakker om.

Han sier: ”Fred etterlater jeg dere, MIN fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av motløshet og angst.”

Det er hans fred han vil gi oss, en kvalifisert fred, en annen fred enn den verden kan gi oss, en annen fred enn vi kan skaffe oss selv, enten det er med eller uten våpen i hånd.

Og hans fred henger alltid sammen med frihet og rettferd. Han frigjør mennesker fra det som binder dem, enten det er synd, skyld eller andre menneskers ondskap og undertrykkelse.

Jesus befinner seg i tida før påske når han sier dette til disiplene sine: ”Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.”

Han vet at han snart skal begi seg inn på veien mot Jerusalem, der han skal bli torturert og drept på korset.

Allikevel står han der og formidler et budskap om fred til disiplene.

En fred som står i sterk kontrast til den menneskelige ondskapen han snart skal utsettes for.

Og det er som han forutser hvor redde disiplene kommer til å bli når dette fæle skjer med deres læremester. Derfor sier han til dem: ”La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.”

For han vet hva som kommer etter ondskapen og volden på korset.

Han vet at Gud vil seire over ondskapen, over volden og over døden.

Og nettopp det er det som skjer når Jesus står opp igjen fra graven etter tre dager, det vi feiret første påskedag også nå, nesten 2000 år etter at det skjedde.

Da har Gud vist at han er sterkere enn kaos, vold, ondskap og dødskrefter.

Han er seierherren og frigjøreren, han er livets konge.

Og det er han også i dag.

Hans seier over døden er vår seier.

Det at han stod opp fra de døde gjør at også vi en gang i fremtiden skal oppstå til et evig liv.

Og i det livet skal vi få oppleve den fullkomne friheten, rettferden og freden. Den freden som ikke lenger trues av vold og død. Det blir en verden, en tilværelse, der alt og alle lever i fred og harmoni med hverandre.

Det er en tilværelse der militærmakt vil være overflødig.

Men enn så lenge lever vi ikke i en fullkomne verden.

Så i denne verden har Forsvaret et oppdrag, nemlig å bidra til at fred kan opprettes og opprettholdes i områder der konfliktene råder i dag. Det er et oppdrag som har det gode som mål. Det beste for flest mulig mennesker.

I den verden vi lever i, der vi fortsatt kan oppleve mye vold, ondskap og død, kan det være godt å bli minnet på at dette en gang skal ta endelig slutt, at en gang skal det råde en fullkommen fred. Det gir oss et håp og en tro på at det nytter å jobbe for fred. Og det gir oss en innvendig uro som sier oss at vi ikke kan sitte på sidelinjen og se på at mennesker lever i ufrihet, urettferdighet og krig.

Jesus sier til oss i dag: ”Fred etterlater jeg dere, MIN fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.”

Han ønsker at hans fred skal være på innsiden av oss, i oss, slik at vi kan formidle denne freden til andre. Og slik at vi kan få noen glimt av den freden som skal komme en gang, der fremme.

Derfor kan han også si oss: ”La ikke hjertet bli grepet av motløshet og angst.”

Så la oss fortsette gudstjenesten og feire at vi lever i et land preget av fred og frihet.

Men la oss samtidig ha med oss den indre uroen som gjør at vi ikke kan si oss tilfreds ennå, siden det fortsatt er mennesker som lever i ufred og ufrihet.

La oss bruke denne uroen til et engasjement for fred, frihet og rettferd for alle mennesker alle steder.

Tilbake