|
På permisjon i Belgia I løpet av tjenestetiden i Tyskland ble vi fortalt at vi skulle få en 10 dagers permisjon, og det var noe de fleste gledet seg til, for på vår tid var det ikke vanlig med utenlandsreiser. Vi som vokste opp i krigstiden og fikk noen av de beste ungdomsåra ødelagt med fornedrelser og elendigheter, med lite mat og klær og dårlig utdannelse hos mange. Dette var særlig merksamt når det gjaldt språk, for eks. engelsk. I leiren ble det satt i gang kurs som var obligatorisk for alle så vi fikk lære noe de den gang kalte kantineengelsk slik at vi skulle klare den delen av tjenestetiden og eventuelle reiser. Før vi reiste måtte vi også deponere minst 20 shilling for å få reise og vi måtte bestemme oss hvor vi helst ville dra. Etter forslag fra min troppsjef valgte jeg Belgia og Brussel. Velferdoffiseren hadde gode råd til oss før vi dro om reisemåte, tider og hotell med navn og adresse. Han oppfordret oss til å kjøpe kart over byen når vi kom frem og merke av hvor hotellet var, for så å reise ut i det blå for å bli kjent med byen og omegn. Dette fungerte helt fint og når vi skulle tilbake var det å gå til en politimann å få hjelp til å finne rette transportmiddel. Av min dagbok fra den tiden startet turen mandag 19.mai 1947 fra Holtzminden kl. 1000 til en engelsk kantine i Hannover for forpleining, og reiste derfra kl. 19.30. Vi var 7 mann i kupeen, 4 nordmenn, 2 engelske og 1 polsk soldat. En ting jeg har skrevet i dagboken, og som huskes godt, er de stakkars barna som visste om disse permisjons-togene. De sto forhåpningsfulle langs linjen, for de var vant til at soldatene kastet ut noe godt til dem, det kunne være en sjokolade eller en brødskive. Vi kom frem til Brussel kl. 8,30 på tirsdag 20. mai og drog direkte til vårt hotell Victori House som skulle være vårt oppholdssted under permisjonen.
Hotellet lå fint til i sentrum av byen og vi følte oss som kongelige har jeg skrevet i dagboken. Det var 11 etasjer i bygget og vi bodde i 7. Etter en del orientering for å bli kjent med de nærmeste omgivelser var dagen avsatt til avslapping. Onsdag 21. mai lå vi til kl. 0900 og det var godt å ikke høre trompetsignalet kl. 0600. Om kvelden var vi i Montgomeri Club som var samlingssted for allierte soldater, med god underholdning og mange opplevelser for gutter som kom fra bygdemiljøet. Torsdag 22. mai var vi ute på byen for å gjøre oss kjent. De snakket om at det var 98 forskjellige sporvegslinjer i byen. Vi besøkte det store militærmuseet og den flotte parken ved Gare du Midi.
Fredag 23. mai var vi bl.a. på den ukjente soldats grav som ligger fint til i byens sentrum. Den var flott pyntet med blomster og mange kranser.
Lørdag
24. reiste vi ut til Waterloo ca.
20 km. syd for
byen og fikk se
og høre om den historien
som den gang fant
sted. Det
var 226 trinn
opp til selve statuen
med god utsikt
over distriktet.
Søndag
1. pinsedag
var vi i den flotte parken ved st.
Gare du
Midi for å slappe
av i godværet
og se på
folkelivet i
storbyen.
Tirsdag 27. mai lå vi lenge for permen var snart slutt og en begivenhetsrik tid var snart omme, men vi var selvsagt en tur på byen og tittet på gate livet som for oss den gang var en stor opplevelse. Og om kvelden var vi for siste gang i Monty Club med stor underholdning. Onsdag 28. mai var det pakking og klargjøring for heimreisen som startet fra stasjonen kl. 1800 og kom til den Hollandske grense og en liten stopp slik at vi fikk ut en liten tur lit og fikk kjøpt oss en øl!. Torsdag 29. mai var vi fremme i Hannover og ble hentet og kjørt til en engelsk transitcamp for å få litt mat. Reiste derfra kl. 1500 til Northeim og videre til Holtzminden. Nå var var "10 dagers" slutt etter mange opplevelser og en lærerik ferie var over og gode minner for livet. Dette er bare noen minner nedskrevet i min dagbok fra den tiden.
Tekst og foto:
|
