Oppdrag: Senk «Tirpitz ! ».

Opp gjennom Vuddudalen kommer et Halifax W 1053 - fly i lav høyde. Det brenner i den høyre vingen  og flyet vingler kraftig. Det er tydelig at piloten har store problemer med å stabilisere maskinen og motorene ruses kraftig for å holde høyde.

Flyet og dens mannskap har nettopp fløyet gjennom den verst tenkelige luftvernsild. Det tynne aluminiumsskroget er sterkt preget av splinter fra granater som har eksplodert i et livsfarlig fyrverkeri nært flyskroget da flyet i beordret høyde på 50 meter fløy inn Trondheimsfjorden. Allerede ved inngangen til Åsenfjorden ble flyet, sammen med flere andre allierte fly, kraftig beskutt der det stupte inn i røykteppet som for det meste skjulte bombemålet,- det marinetaktisk farlige tyske slagskipet «Tirpitz».

Inne i flyet organiserer mannskapsmedlemmene seg for nødlanding etter at førstepilot Johnny  Roe over intercom-anlegget har gitt den dramatiske beskjed: « We are on fire, -prepare for emergency landing» . Gjennom vinduer kan de nå se at det er kraftig brann i høyre vinge, - men motorene fungerer fremdeles godt. Alle i flyet er rystet og fortumlet etter den behandling luftvernet har gitt flyet, men de stoler på sin pilot og bevarer fatningen og inntar sine havariposisjoner.

Bombene som var ment for «Tirpitz» slipper de på isen på Hoklingen. De går gjennom isen og synker uten å eksplodere. I lav høyde og med en lang flammehale etter flyet holder merkelig nok pilot Roe flyet i luften over Movatnet i Markabygda i Levanger kommune.  Flammene lyser opp den opprevne flykroppen som for tilskuere på gårdene rundt Movatnet mere ser ut som en kjempemeteor fra himmelrommet.  «Hold tight,- we are crashing», kommer pilotens stemme over intercommen og like etter flerres skroget opp i den voldsomme landingen, gjør et hopp og så et kraftig støt. Alle i flyet kastes omkull, men kommer seg ut og vekk fra den voldsomme brannen i flyet. En av de 6 er noe skadet, men  merkelig nok finner de ut at de er flere som bare er lettere skadet. Det viser seg dog dessverre at tårnskytteren - sergeant Russel er omkommet. Dette er hans første tokt over fiendtlig område. Mange av de andre i besetningen har flere titalls tokter over fiendtlig områder, - for det meste over Tyskland.

Flyet stopper i et skogholt nær Elverumgården og det kommer hurtig hjelpere til stede og de overlevende ledes til Elverums-gården og Sørmo-gården like ved. Der får de pleie, mere klær, smurte matpakker og rettledning om veien de skal gå for  å komme til Sverige. De frykter tyskerne vil komme, og det haster med å komme avgårde, - selv med de skader de har. Den hardest skadde med brukket arm og brukkne ribben etterlater de. Han blir senere behandlet på sykehuset i Levanger  og deretter i Oslo.

De fire legger i veg i to grupper over fjellet i tung vårsnø og med åpne bekker. Det viser seg fort at flygerstøvlene er meget uegnet til å gå i terrenget med, så turen blir slitsom selv om de får hjelp av nordmenn underveis. Etter to døgns slit kommer to flygere ned i Inndalen og blir tatt til fange av Tyske patruljer der. Samme skjebne får de to andre litt lenger oppe i dalen nær Sul. Da er de helt utslitte og det er tydelig at sårene de har må få medisinsk behandling.

Toktet mot «Tirpitz» startet for Halifax W1053 og dets mannskap på 6, fra  Skottland
28. april 1942, og nødlandingen i Markabygda skjedde natten til den 29. Først på mai ble fangene transportert med fly til fangenskap i Tyskland. Da var imidlertid de fire blitt samlet under et kortere fengselsopphold i Oslo. Etter noen måneder kom også den skadde femtemann til samme fangeleir i Tyskland.

Etter opphold i forskjellige fangeleire, kom alle fem  tilbake til England på selve fredsdagen 8 mai 1945.

Besetningen på Halifax W1053 som styrtet i Markabygda var  6 pur unge modige menn,
20 - 23 år gamle. 2 av dem var sågar nygifte:
Førstepilot , flight sergeant  Johnny Roe. Nygift,
Flymaskinist , sergeant Dennis Butchart. Fungerte som annenpilot. Ble hardt skadet.
Navigatør, sergeant Reg Williams,
Radiotelegrafist, sergeant John Morrison. Gift i februar 1942,
Haleskytter, sergeant William Parr.
Tårnskytter, sergeant Cyril Frederick Russel. Første gang over fiendtlig område omkom.

Det ble gjennomført flere allierte flyangrep med oppgave å senke eller uskadeliggjøre «Tirpitz» mens den lå i Fættenfjord. 30. mars 1942 deltok blant andre W1053 og deres 35. squadron. Totalt var tapene den gang 42 mann og 6 fly. Under det store raidet 27.-28. og 28.-29. april 1942 havarerte 7 Halifax maskiner. Mange omkom og mange ble såret. I begge disse tokt deltok Halifax W1053 som tilslutt havarerte i Markabygda.

Årene gikk og det eneste håndgripelige tegn etter besetningen på Halifax W1053 var en flygerlue som lå igjen på Elverum-gården. Men den 20 august 2000 kom uventet besøk til gården. Det var John Morrison som kom for å oppsøke stedet der han så dramatisk hadde nødlandet i 1942. Han ville også treffe hjelperne fra den gangen. Under samtalene kom også flygerlua frem og inne i den sto soldatnummeret til John Morrison. Morrison ville at lua skulle være på gården som et minne, men da svarte den daværende gårdeieren
Torbjørn Hellan: « Nu har vi på gården her passet lua di i 60 år, så nu får du sannelig ta vare på henne sjøl for ettertida!»

John Morrison ønsket å komme tilbake til Markabygda våren 2003 for skikkelig å takke  for den hjelp han og kameratene hadde fått. Lokalt initiativ med Asbjørn Andresen, Torbjørn Hellan og Egil Sørmo (som var barn på Sørmo-gården da flyet styrtet) i spissen startet forberedelser til et minnearrangement  og de fikk reist en minnestein med kopperplate på der navnene på flybesetningen er inngravert. Hele bygda stilte opp i dugnad. Den 2. juni 2003 kom hovedpersonen John Morrison, hans datter Lynn Defty og Linzee Druce til minnemarkering. Det ble en større dag enn noen hadde ant, med besøk bl.a. av fylkesmann Inger Lise Gjørv og et TV- team fra BBC.
                                        

Asbjørn Haugdahl, Ytterøy.
Kilde: Levanger Historielags Årbok 2003 v / Morten Moe og Pål Kulås.

                MINNESTUND VED BAUTAEN

Tysklandsbrigadenes Veteranforenig, Avdeling Ytterøy var 5. juni på utflukt med sine damer til «De Værdalske befestninger» ved Stene skanse og Vaterholmen. Der var Kjell Minsaas  vår guide. Veteranene  hadde også lagt turen til Markabygda hvor de ønsket å hedre minnet om flyhavariet i 1942 og flyets besetning. Egil Sørmo, som selv er Tysklandsbrigadeveteran, var vår utmerkede guide og gav oss en fyldig fremstilling om hendelsen. Deretter ble det lagt ned blomster ved minnesteinen og veteranene tok ett minutts honnør som minnemarkering.

Tysklandsbrigadenes Veteranforening, Avd. Ytterøy ved minnesteinen i Markabygd.
F.v. Birger Berg. Harald Dag Stavrum, Margvald Tvete, Asbjørn Haugdahl,
Erling Skaufel, Egil Sørmo (guide), Harald Olav Skjørstad, Oddleif Berg, Kåre Skaufel.

Tekst: Asbjørn Haugdahl, Ytterøy.
Foto: Judith Haugdahl

                                                     Tilbake til leserinnlegg