|
Kald vinter,-Klodrian fryser.
Eg strevar meg fram gjennom iskalde vinder,
kjem ikke over eit
åndeleg
hinder.
Finn ikkje ord slik
jeg gjorde det før.
frosten har lukket poesiens dør.
Sjela mi frys i ei isnande tåke.
Legger ei kvelande hand over diktarspråket.
Eg ynskjer meg sol, eg ynskjer meg varme.
Då
rir eg min gangar til Spanias kyst,
og møter ei kvinne med solbrune bryst.
Med glødande lepper hun streifar mitt kinn,
eit kjærtegn som smeltar mitt djupfrosne sinn.
Då faller dei raslande lenker frå Klodrians penn,
og fritt strøymer orda frå penna igjen
til plage og glede for fiende og venn.
Musikk.Arne _Strømbergs orkester:Ni måneder vinter og tre måneder kaldt
Klodrian
Tilbake
til ord for dagen
.
|