Ja

Lørdag 18. september kom Trønderne heim fra sin tur til Kroatia, - og ved avskjeden på Værnes var det mange rosende ord å høre om hvor vellykket denne turen hadde vært.

Og nå lar vi Judith og Asbjørn Haugdahl fortelle hvordan de opplevde det hele:

Ja, vi var i Kroatia
---- og etter å ha vært heime i noen dager har de mange positive inntrykk fra en storartet tur ordnet seg noe og falt på plass.

Det må sies at forventningene til turen var noe blandet,- spørsmålene var mange og ble ikke færre av at det ble tisket i buskene om at det var et urolig "hjørne" vi skulle begi oss til. Noen hevdet også at turen var dyr. Noe vi, ved å sammenligne program og pris med tilsvarende turer, ikke fant stemte. Når vi nå har gjennomført turen og erfart alt hva vi fikk for prisen, er vi nesten overveldet. Hegra Reisebyrå hadde nok en gang i samarbeide med Brustad Busstrafikk truffet blink, - og takk for det.

Vi startet lørdag 11.09.04 i to partier fra Værnes med vanlig rutefly til Gardermoen,- ett parti grytidlig og ett noe senere. På Gardermoen samlet vi oss og entret charterfly fra Air Adriatic. Etter ca. to og en halv time i luften, landet vi i godt og varmt vær på flyplassen i Pula. Vanlige passprosedyrer gikk greit og vi ble av våre lokale "verter" ledet til våre to busser. Gunnar Brustad, som fulgte oss på hele turen, og Kjellaug Eriksson, som var vår hovedguide på hele turen, satt i hver sin buss og orienterte oss om alle detaljer for ankomsten til "Hotel Eden" der vi skulle bo og ellers lokale forhold vi skulle møte.

Hotel Eden

"Hotel Eden" lå faktisk i en flott velstelt hage. Ingen Adam og ingen Eva, men mange andre herligheter, særlig i og rundt det store bassenget der bikiniene grenset til Evas drakt. Der kunne en, på gratis, gode solstoler, nyte livet ved bassengkanten eller mellom pinjer og sypresser. Med bare 200 meter ned til Adriaterhavet var det enkelt å få seg en dukkert i krystallklart vann som holdt 20 - 25 C. Ved stranden lå det også en behendig kiosk hvor den som ville kunne få et glass "pivo", Kroatia lager godt øl.

Hotellrommene var av meget god standard, med gode senger, flott bad og alle med balkong.

Renhold av rommene og servicen på hotellet var meget bra. Slik vi erfarte det, var vi omgitt av hyggelige tjenestevillige mennesker.

Vestibyle og salonger var flotte, men størst inntrykk tror jeg den store spisesalen gjorde med sine lange buffeter med alskens gode retter for enhver smak. Vi hadde jo i prisen alle frokoster og middager og alle luncher så nær som to,- så noen matmangel var det ikke snakk om og mange hadde vel med noe "overvekt" på heimturen.

Første dag, søndag, var fridag og vi gjorde oss nærmere kjent med hotellet, Adriaterhavet og den interessante byen Rovinj som lå 10 min. gange fra hotellet etter en fin strandpromenade.

Rovinj i kveldssol

Fotografen ble betatt av de mange maleriske smugene.

Om kvelden hygget en seg stort sett i salongene sammen med vårt trivelige reisefølge,- Tysklandsbrigadeveteraner med ledsagere på tur har i høyeste grad forstått utsagnet "ut på tur aldri sur" - noe som fulgte selskapet på alle de begivenheter vi opplevde.

Mandagen var satt opp til besøk i Postojnagrottene i Slovenia i omegn av Ljubljana. Med de mange forgreninger grottene har, sies det at de går 24 km inn i fjellet og er en av verdens største og lettest tilgjengelige huler.

Vi kjørte imidlertid med et lite tog ca. 1,5 km inn i fjellet og derfra gikk vi med lokal huleguide, 2,5 km gjennom de fantastiske fargestrålende dryppsteins-salene med navn som "Den svarte domkirken", "Kongressalen", "Spagetti salen" m fl.

Bilder av toget, klikk på dem så blir de større.

Temperaturen ligger konstant på ca. 8 C, så vi hadde kledd oss godt. Disse dryppsteinsformasjonene har gjennom millioner av år, dråpe for dråpe, formet stalaktitter som henger ned fra taket og stalagmitter som vokser opp fra underlaget. Veksten er "imponerende". Det er snakk om mindre enn en millimeter pr. år. Her kunne vi gå og la fantasien trylle frem fargerike nisser og troll og enkelte formasjoner hadde til og med pornografiske tilsnitt. En ekstra attraksjon er den spesielle hulesalamanderen som lever i hulene, - "proteus anguinus". Den mangler hudpigment og er gulaktig, med store, mørkerøde gjeller. Den har tre fingre på forlemmene, og to tær på baklemmene. Øynene er ikke funksjonelle og er dekket av huden. Unger som utsettes for dagslys blir mørkeblå. Den ernærer seg hovedsakelig av huleboende krepsdyr, men spiser alle slags smådyr som vannet fører med seg. Den trives best i klart, friskt vann med temperatur på 10 ˚ C og i totalt mørke. Den føder vanligvis levende unger, men om vannet overstiger 15˚ C legger hun egg i stedet.

Her er bilder fra grotten, klikk så blir de større

; Her spiste vi lunsj etter hulebesøket.

Etter det inntrykksfulle besøket i hulene, var det rikholdig lunsj like ved huleinngangen og deretter buss til hotellet gjennom de Slovenske løvtrekledde åsene, hvor en og annen fredelig liten landsby av og til dukket opp. A propos fred,- så så vi ikke noen spor etter krigshandlinger ei heller følte vi at vi var i noen form for politistat. Så roet vi oss litt på hotellet, før vi i god ro og orden begav oss inn til de velfylte buffeter med etterfølgende kos og underholdning i salongene.

Tirsdagen tok Kjellaug oss med langs strandpromenaden til byen Rovinj. Hun orienterte oss om byen og ellers slapp oss løs på egen hånd inn i en sjarmerende liten by med ca. 13000 innbyggere. Byen ligger på en forhøyning og krones av den vakre St. Euphemia katedralen. En viktig barokkatedral på halvøya Istria. Enkelte sakkyndige hevder dog at det er en renessanse katedral,- i så fall er det en i hovedtrekk renessanse bygningskropp med en mengde barokke innredningselementer. Rovinj hadde koselige markeder, små og store serveringssteder, meget hyggelige gateforløp og nærhet til havna. Vi koste oss mesteparten av dagen, gav oss tid til et bad i havet. Det å "pisse i Adriaterhavet" skal i seg selv være en attraksjon og det har vel enkelte av oss nå gjort. Det var program på hotellet resten av dagen med underholdning og folkemusikk fra Kroatia.

Onsdagen sto våre 2 utmerkede busser klar til å ta oss med til Pula som er Istrias største by og er meget viktig for all kommunikasjon, - sjø jernbane og fly m.m. Romerne har vært herrer i byen og satt klart preg på den bl. annet ved det store fremtredende amfiteatret som er det tredje største i sitt slag.

Ruiner av Romernes Amfiteater.

Byen var full av severdigheter og vi tror det gikk med mange meter med film og megabytes. Kjellaug advarte oss mot å gå oss bort, men det merkelige var at da bussene skulle gå videre til landlig luncj var alle på plass. Vi skulle på landet og spise helgrillet spegris med vin m.m. attåt. Det ble en minnerik begivenhet.

Serveringen foregikk i og omkring den gamle låven på gården.

; Det ble servert både inne og ute og ------

; ----- med trekkspillmusikk attåt.

Alle var i et storartet humør i et særpreget Kroatisk landlig miljø med et vertskap som sto på pinne for oss, - grisen var førsteklasses og det var vin og drikke nok slik at da stedets trekkspiller spilte opp var det flere av selskapet som danset helt Kroatisk. Alt foregikk dog i sømmelige former.

På turen tilbake til hotellet roet deltakerne seg og til middagen satt ennå spegrisen i, så besøket ved hotellets buffet ble for mange heller beskjedent og vi fikk en rolig kveld.

Torsdag skulle vi på båttur, men om natten hadde vi et voldsomt tordenvær . Vi trodde faktisk at taket på hotellet skulle falle ned i rabaldret. Den som gjorde det meste ut av været var Kjellaug. Hun satt på balkongen og nøt det fantastiske skuespillet. Imidlertid hang noe av vinden i da morgenen kom, så båtturen ble flyttet til fredag.
Dermed ble det anledning til å overvære en egen messe i St. Eufemia - katedralen til minne om St. Eufemia`s død for 1700 år siden, og enkelte av vårt selskap var tilstede under messen. (Spesielt interesserte kan lese den vakre legenden om St. Eufemia i et P.S. nederst på siden)
Om kvelden skulle vi ha en form for avskjedsstund. Johan Gisetstad, alias Hegra Reisebyrå, hadde noen hemmeligheter oppe i ermet og noen av oss andre hadde også hemmeligheter med springing på byen og ordninger. Kjellaug var vår storartede hjelper som alltid, så da kvelden kom var vi ferdig til å slippe katta ut av sekken.

Kåre Forbord skulle være seremonimester og ønsket alle velkommen. Deretter ble det av en "mini Antonene- gruppe" fremført, under ledelse av Rolf Skjevik, en spesialdiktet velkomst- og hyldningskantate. Kåre introduserte så sine Kroatiske venner Ranka og Milko. Ranka presenterte seg og hilste forsamlingen på flytende norsk.

Astrid Bjørnstad leste for oss koselige småstykker som vakte begeistring i selskapet.

Deretter slapp Johan til med overrekkelse av diplom til Brustad Busstrafikk A.S, ved Rannveig og Gunnar Brustad som takk for godt samarbeide gjennom mange år.

Gunnar holdt en tale og takket for diplomet og uttrykte sin tilfredshet med samarbeidet med Hegra Reisebyrå.

Ole Røskaft gav i varme ordelag takk og ros til Kjellaug Eriksson for at hun hadde tatt vare på oss veteraner og ledsagere gjennom 18 turer. Ole overrakte diplom til Kjellaug og hun ble derved utnevnt til æresguide. Hun takket hjertelig for diplom gave og heder..

Til slutt skulle hemmeligheten, som enkelte av oss hadde strevet så voldsomt for å holde hemmelig, bringes frem. Asbjørn Haugdahl holdt en tale for Hegra Reisebyrå, ved Johan og Astrid Gisetstad, og i og med at Johan har meddelt at byrået nå nedlegger sin virksomhet og at denne turen er dets svanesang, overrakte Asbjørn med velvalgte ord et original oljemaleri som vi faktisk i hemmelighet hadde snappet opp at Astrid og Johan ønsket seg. Maleriet var ferdig innrammet og var fulgt av en innrammet adresse til ekteparet. Adressen har ordlyden:
" Tysklandsbrigaden 1947 - 1953 VETERANER, hedrer og takker med dette våre kjære venner Johan Gisetstad og Astrid Gisetstad for sitt mangeårige arbeide i "HEGRA REISEBYRÅ" Et arbeide som har gitt brigadekamerater uforglemmelige gode minner fra de mange storartede reiser "byrået" har forestått.
På vegne av deltakerne:
Kåre Forbord, Asbjørn Haugdahl, Harald Sørensen, Arne Engebretsen.

Johan mottok bilde og adresse med stor takk og vi andre var lettet over at hemmeligheten var forblitt hemmelighet,- til tross for at alle i selskapet allerede hadde gitt sin del til innkjøpet av gaven. I tillegg til maleri og adresse fikk Johan en konvolutt med penger til ekstra flyfrakt el.l.,- for maleriet var stort.

Fredag var det godvær og vi skulle på båttur. Hele selskapet entret en dertil egnet båt med vinlager og egen grill. Etter forholdene var det gode bekvemmeligheter ombord,- åpent akterdekk, men med tak over, og et øvre solskinnsdekk hvor folket ble delvis solbrent.

Båten ligger og venter

På vei ut

Først gikk vi i ytre havneområde utenfor Rovinj før vi la kursen til en av naboøyene hvor vi gikk i land for "fem minutter hvil og røyk". Etter en liten sightseeing her, valgte styrelsen å gå til Limfjorden da det ennå hang igjen noen havdønninger etter nattens uvær og disse gjorde sjøreisa unødig urolig. Men i Limfjorden var det rolige forhold og vi holdt landstigning innerst i fjorden. Her var det et lite turistsenter med også marked slik at de kjøpelystne fikk utløp for sine lyster. I mellomtiden hadde kokken på båten stått ved grillen og vi startet en langlunch, - grillet makrell, grillet blåskjell, grillet hamburgere og vin dertil. Mens vi lunchet, startet turen tilbake og trekkspillet kom frem. Atter en gang var det mange som danset Kroatisk og det ble

" piker vin og sang".

Med angst i stemmen var det en som spurte: E de nå meir vin ijænn ? Svaret var da, også med en viss angst i stemmen: nei, det er bare 20 flasker igjen.

Lenger ut i Limfjorden kom dagens clou. Båten la til ved en fjellrabbe og selskapet ble invitert til å bade og en hop, noen i badebukse etc. og noen i stastrusa si, veltet seg uti det fantastiske vannet. Med andemor Kjellaug i tet og med de andre badende som andunger på rad etter, defilerte vi for de som sto igjen på båten. Fantastisk.

"Andungene" defilerer

En livlig retur til Rovinj havn og etter hvert middag. Avskjedene begynte å prege selskapet. Alle skulle pakke, men den gode stemningen ville liksom ingen bryte. Alle var i godt humør og overveldet over den flotte turen vi hadde hatt. Mange hadde utdypet vennskap og mange gjorde avtaler om gjensynstreff. Vi skulle vekkes kl. 5.00, så kvelden tok dog en heller tidlig slutt.

Inskjekk hos Adriatic Air i Pula

Flyterminalen i Pula

Farvel til Istrahalvøya

Lørdag var heimreisedag. Alle kom seg greit opp. Vi vant frokost og flyreisen til Norge og videre forløp udramatisk.

Judith og Asbjørn, - som takker alle turdeltakerne for hyggelig samvær.

Og redaktøren takker Judith og Asbjørn for god og fyldig beretning.

P.S. vedr. Kroatiatur 11.09. - 18.09. 04

Legenden om St. Eufemia.

SANKT EUFEMIA ble født 290 e Kr. i Calcedon, en by i Lille-Asia. Hun var datter i en respekter patrisierfamilie. Hun vokste opp med en streng kristen oppdragelse og hun var fremtredende i byen, ikke bare for sin skjønnhet, men også for sin ærbarhet.

Under keiser Diokletians styre, som forfulgte kristne, ble den 15 år gamle Eufemia arrestert og torturert på det mest grusomme. bl. a. med "steile og hjul". Hun ble tross alt trofast i sin kristne tro og ble da kastet til løvene i amfiteatret. Løvene drepte henne 16. september 304 e Kr., men de rørte ikke hennes legeme.

Legemet til denne hellige martyr ble oppbevart i ca. 3 århundrer i en kirke i Calcedonia, og ble da perserne erobret Calcedon i 620 e K. , overført i en marmorsarkofag til en stor kirke i Konstantinopel som keiser Konstantin hadde latt bygge til hennes ære. Legemet ble forvart der i sarkofagen til det, i h.h. til en gammel legende, forsvant fra Konstantinopel en stormfull natt.

Folk i Rovinj i Kroatia så, tidlig om morgenen den 13. juli 800 e. Kr., sarkofagen stille nærme seg kysten som en hvit båt. Kirkeklokkene i byen begynte å ringe heftig og folket stormet ned til kysten og samlet seg rundt den skinnende sarkofagen på stranden. Med hester og okser til hjelp, prøvde folket å trekke den store steinen opp til byen, men den rikket seg ikke. Da kom en liten gutt med sine to svake kviger også dit. Sankt Eufemia hadde åpenbart seg for ham og sagt: "Jeg er Eufemia fra Calcedon og jeg forble trofast til Jesus Kristus med mitt blod. Du skal trekke opp mitt gravmæle som inneholder mitt legeme, med dine kviger, for Gud ønsker at en ren og uskyldig skal trekke en ren og uskyldig" Så trakk gutten, foran øynene på alle tilskuerne fra Rovinj, sarkofagen fra kysten og opp til kirken på byens topp ved hjelp av sine svake kviger.

Der ble sarkofagen åpnet, og de fikk se en vakker pike som var kledd i en forseggjort og dekorert kjole. Så oppdaget de et et ark i pergament, hvor det sto: "HOK EST CORPUS EUFEMIAE SANCTAE ........ .........." Dette er Sankt Eufemia`s legeme, jomfru og martyr fra Calceson, datter av en edel senator, og gjenfødt for himmelen 6. september 304 e. Kr."

Redaktørens supplement til referat fra Kroatiaturen i samarbeid med Asbjørn Haugdahl