av Åse Gjerde

Deltakelse i okkupasjonen og forsvaret av Vest-Tyskland i årene
1947-1953.
1 år er det 50 år siden den siste norske soldat forlot Tyskland.

Allerede under den andre verdenskrig ble den norske London-regje-
ringen forespurt av de britiske myndigheter om Norge ville delta i okku-
pasjonen av Tyskland etter krigen. Regjeringen stilte seg positiv, men
gjorde oppmerksom på at endelig avgjørelse først kunne taes av
Stortinget i et frigjort Norge. Norske politiske myndigheter fant at
Norge, som takk for all hjelp Storbritannia hadde gitt oss under krigen.
var moralsk forpliktet til å svare positivt på den britiske henvendelsen.
På grunn av alle gjøremål i den første tiden etter frigjøringen, kom imidlertid forhandlingene om denne saken i gang først i London i juni 1946.
Norge tilbød seg da å delta med en styrke fra Hæren på litt over 4000
mann. Størrelsen var skuffende for britene, men det likevel oppnådd
enighet om en avtale som foreløpig skulle gjelde for 2 år fra l. mars
1947.

Det norske hovedbidraget ble benevnt Tysklandsbrigaden. For
gjennomføring av oppgavene som okkupasjonsstyrke skulle
Tysklandsbrigaden delta i den britiske okkupasjonssonen i Tyskland og
være underlagt den britiske Rhinarméen (British Army of the Rhine -
BAOR). Alt militært utstyr fra personlig bekledning og utrustning til
kjøretøyer og våpen, ble leid av Storbritannia.

Avtalen med Storbritannia om den norske deltagelsen i Tyskland ble
ikke like godt mottatt på alle hold her hjemme. Siden Norge på dette
tidspunkt nærmest lå som et militært tomrom, mente den militære
ledelse, med generalløytnant Otto Ruge i spissen, at den viktigste oppgaven nå var å skape et rimelig forsvarsberedskap i Norge før styrker ble sendt utenfor landets grenser, l 1946 ble dessuten vernepliktsalderen satt ned til 20 år, slik at det ble tilgang på en ekstra årsklasse for å fylle oppsetningene. Det var ingen liten oppgave den norske ungdom skulle utføre med knappe 6, senere i flere år med bare 4 måneders rekruttskole bak seg ved adkomsten til Tyskland. Dessuten skulle oppgavene løses sammen med krigserfarne britiske yrkessoldater og utskrevne mannskaper med 18 måneders tjenestetid.

Transporten av de norske soldatene mellom Norge og Tyskland foregikk med troppetransportskipet "Svalbard". Denne hadde under krigen vært en tysk hjelpekrysser med navnet "Togo", som hadde tilfalt USA som krigsbytte. Skipet ble kjøpt inn av den norske stat og spesielt innredet for formålet. Det var ingen komfort om bord. Køyene var snekret sammen i 3 og 4 høyder. Alle som ble transportert ble tildelt livbelter. Det var ennå mange drivende miner i sjøen.

Høsten 1946 ble de første vernepliktige innkalt til Tysklandsbrigaden.
De ble fordelt til tradisjonelle ledd som infanteri, kavaleri, artilleri, ingeniør, verkstedavdelinger, sikkerhetspersonell, sambands og miltærpoliti.
Av omsyn til at Stortinget holdt fast på at styrken ikke skulle overstige
4000 mann, ble den første brigade uten det lette feltsykehuset og panservernbatteriet. Hensikten var jo at den skulle klare seg selv. Det maktet den nok i fredstid, men visse improvisasjoner. I ufredstider ville den imidlertid hatt behov for elementer som det nevnte feltsykehus, panservern og luftvern. En fullverdig brigade ville ha utgjort en styrke på
mellom 5-6000 mann, men det var altså mer enn det Norge maktet å stille. Det var allikevel ca. 50.000 unge nordmenn som tjenestegjorde i
Tyskland i årene 1947 - 1953.

Brigadens engelske betegnelse var "The Independent Norwegian
Brigade Group". Brigaden skulle kunne opptre alene, neste som en liten
småby å regne.

Etter en avsluttende parade på flyplassen Schleswig Land 11. april
1953, holdt kronprins Olav en tale hvor han blandt annet takket befal og
mannskaper, både de som var tilstede og tidligere brigadepersonell for
vell utført arbeid.

Etter avtale med NATO ble den siste Tysklandsbrigade - Brigade 522 -
trukket hjem våren 1953. Fra da av ble vårt forsvar prioritert til Nord-
Norge.

Tysklandsbrigadens veteraner fra Mosvik;
 Bakerst fra venstre: Trygve Tangstad, Einar Gjerde, Birger Melting. 
Foran: Kåre Markhus, Oddvar Staberg, Mads Tangsfad, Hermod Markhus, Sverre Grande og sittende foran. Helge Løkken.

Fra Mosvik og Fram -Verran avtjente følgende personer i
Tysklandsbrigaden i tidsrommet 1947 - 1953;

Kåre Markhus - Hermod Markhus - Rolf Markhus - Odd Markhus -
Oddvar Staberg - Oddmund Staberg - Johan Norvald Saltvik - Karl
Edvard Sundset - Helge Løkken - Nils Løkken - Birger Tangstad -
Trygve Tangstad - Mads Tangstad - Rafael Berg - Alf Melting - Birgei
Melting - Sverre Grande - Ole Gjerde - Einar Gjerde - Jarle Aune •
Harald Gresdal - Fridtjof Sørvik - Halvår Selseth - Bjørnar Strømberg
Jakob Karlsen - Knut Nilsen - Harry Revdal.

Tilbake til leserinnlegg