TYSKLANDSBRIGADEN

_ dramatisk etterkrigshistorie og en 
eventyrlig reise for unge gutter fra Norge

Fortalt av Einar Gjerde

Våren 1951 skulle jeg avtjene min militærtjeneste, og i mai ble jeg
sendt sammen med flere fra Trøndelag til Helgelandsmoen ved Hønefoss. I februar samme år hadde jeg fylt 20 år. Vi visste allerede før avreise hjemmefra at turen skulle gå videre til Tyskland etter 6 måneder på "moen". Og dette var noe vi så frem til med stor spenning og forventning. Hadde det vært frivillig å delta ville alle likevel meldt seg på. Tenk å få være med på en reise ut i verden og oppleve et annet land. Vi tenkte verken på at det var en alvorlig militær situasjon i Europa eller  at det rett og slett kunne være farlig for oss.

Lenge etterpå fikk vi vite at det til og med var vurdert å sende oss videre til krigshandlinger i Korea, men det var vi lykkelig uvitende om - heldigvis.

Min tjeneste, først på Helgelandsmoen og senere i Tyskland, skulle være i bilverkstedet, så jeg fikk både verksted- og militær opplæring. Etter et halvt års opplæring, i slutten av oktober, var vi klare for avreise  videre sørover. Første etappe var biltransport til Oslo og oppstilling på Akershus festning. Vi var ca. 300 mann fra Helgelandsmoen som møtte soldater fra andre avdelinger, tilsammen ca. 1000 mann, som skulle reise videre sjøveien til Tyskland.

Troppeskipet "Svalbard" lå ved kai når vi kom marsjerende, og
samme ettermiddag var det avreise til Flensburg i Nord-Tyskland.
Turen med "Svalbard" ble ingen luksusreise akkurat. Skipet var beregnet  for 300 mann, så det ble rimelig trangt om plassen. I lugarene sov vi i køyer i flere etasjer og bare halvparten av oss som skulle sove i samme lugar, kunne sove samtidig. Og i spisesalen måtte vi deles i grupper og innta måltidene på omgang.

I tilfelle det skulle oppstå en nødsituasjon ombord måtte vi gjennomføre livredningsmanøvrer, men det var ikke så lett å få alle raskt til sine nummererte livbåtplasser på et overfylt skip. Øvelsene tok alt for lang tid, så den måtte gjennomføres mange ganger før tidsbruken ble godkjent. Vel fremme i den tyske byen Flensburg, som ligger ved grensen mot Danmark, ble vi møtt av norske soldater som var ferdige med sitt opphold og som skulle returnere til Norge. De møtte oss på kaia med muntre og optimistiske velkomsthilsener: Stakkars jævler ! De trodde
kanskje at de skulle skremme oss ?

Turen gikk videre sørover med busser til Schleswig. Langs veien, som var belagt med svart brostein, var det satt opp advarselskilt om glatt veibane og underveis fikk vi også se at det hadde gått riktig galt med enkelte. Men vi kom trygt frem.

Noen av oss ble installert i Schleswig og Kiel, de fleste skulle til
Rensburg, der det blandt annet var et større militært verksted som skulle betjene hele brigaden. Jeg ble plassert i et mindre mobilt verksted på 12 mann som skulle betjene en av militærleirene. Byen var Braunlage i området Harz. Det var flere fra Trøndelag i leiren og jeg fikk dele rom med en kar fra Trondheim på kvisten i militærbrakka. Oppholdet skulle vare i 6  måneder. Både brakken og maten var betraktelig bedre enn det vi kom fra på Helgelandsmoen. Vi syntes det var som å bo på hotell i sammenligning med det "sommerfjøset" vi ble innlosjert i på Hønefoss. Her var det fjærmadrasser og sentralvarme. På "moen" var det halmmadrasser og god luftning gjennom veggene uten noen oppvarming. Og kraftig og god mat fikk vi i Tyskland, mens den hjemme ikke var så mye å skryte av.

Min tjeneste var reparasjon av militære kjøretøyer, men alle måtte delta i de militære øvelsene i felten. Og der ble det bare brukt skarp ammunisjon. Men ikke var det i våre tanker at dette ikke var helt ufarlig. Vi ble oppstilt på linje 20-30 mann som skulle løpe frem på kommando, for så å kaste oss ned og skyte på pappfigurer. Bevegelsene skulle skje raskt,  og det var med mitraljøser på sidene. Da var det viktig å holde rekka så en
ikke kom i skuddlinja til de andre. Utrolig nok hørte vi ikke om andre ulykker enn en kar som ikke holdt hodet nede når tanksen han kjørte ble beskutt under en øvelse. Han mistet livet.

Tysklandsbrigaden hadde som oppgave å være første forsvarslinje for eventuelle angrep fra øst i påvente av forsterkninger. Vi var like ved grensen og situasjonen var spent, og det mye mer enn hva vi kunne forestille oss da. Beskjeden til oss var imidlertid klar: Krysser dere grensen mot øst, tar det lang tid å komme hit igjen !

Vi opplevde at lokalbefolkningen var vennlige. I verkstedet var det flere tyske arbeidere, blant annet verksmesteren, og de var alle svært greie mot oss nordmenn. Men vi reagerte på at den tyske ungdommen ute i byen fortsatt kledde seg i uniformer og de bar tydelig preg av å være strengt militært oppdratt.

Det ble fridager til både jule- og påsketur under oppholdet, og da gikk turen med tog til København, eller med bil til Hamburg. Og de norske soldatene stod høyt i kurs. I København traff vi en danske ute på en kro som spanderte både drosje og helaften med mat på en danserestaurant. Vi fikk inntrykk av at han like godt tømte lommeboka si for oss, og det var ikke snakk om annet enn å takke ja.

Hamburg var en trist opplevelse. Byen var utbombet, et sørgelig syn, og folk bodde svært kummerlig. Dette var noe helt annet enn Schleswig. Vi fikk sett oss om i byen, men hadde lite med penger, så overnatting måtte skje i bilen.

Hamburg var amerikansk militært sone, og så mange negere hadde ingen av oss sett før. Men offiserene var hvite og vi registrerte raskt det dårlige forholdet mellom soldater og befal. Inne på ei kro ville befalet til og med at vi skulle kaste soldatene ut, men da nektet vi. Disse soldatene var ingen smågutter, så der hadde vi lite å stille opp med.
Vi kom til Tyskland i oktober 1951 og returnerte til Norge i mai året etter, først med båt til Oslo, og videre med lastebiler til
Helgelandsmoen. Her ble vi dimmitert og turen gikk rett hjem til
Trøndelag.

Det hadde vært en opplevelse og et eventyr for oss ungdommer fra
Norge. Krigen var slutt. Først senere fikk vi kunnskaper om det dramatiske vi egentlig hadde vært med på.



Einar Gjerde
   foran kassernen i Schleswig leir i 1951


          Foran kassernen i Schleswig leir i 2001
Fra venstre: Birger Melting, Einar Gjerde og Karl Fredrik Paulsen
Foto: Åse Gjerde


Tilleggsopplysninger.

Forsvarets overkommando har bestemt at alle som har deltatt i interna-
sjonale operasjoner skal bli tildelt medalje for sin tjeneste. Dette gjelder
også de som deltok i Tysklandsbrigaden i tiden 1947 - 1953. Denne ord-
ningen trådde i kraft fra oktober 2000.

Medaljen skal også tildeles post mortem. D.v.s. hvis noen har deltatt i en
av brigadene, men senere er død, kan også de etterlatte så som ektefel-
le/samboer eller barn motta medaljen på vegne av en tysklandsveteran.


Medaljer for tjeneste i Tysklandsbrigaden
Foto: Åse Gjerde

Tilbake til leserinnlegg